Det har tatt tid å riste av seg helgens skuffelse og derfor har det også tatt tid før vi legger ut rapporten fra GKSS Icebreaker. Det er allikevel ikke så ille at det ikke er godt for noe. Vi merker at vi har noe på gang og at ikke er så langt opp til de som er ranket som 60-70 om vi får luket ut et par småfeil.

Det er ikke til å legge skjul på at vi var skuffet etter helgens seiling. Skuffelsen er nok ekstra stor fordi vi følte at ting var på vei til å løsne, men så havner vi i situasjoner der motstanderne setter oss ut av spill og dermed blir det som det blir. Vi havner på 7. plass av 9 lag, noe vi ikke kan si oss helt fornøyd med, ettersom vi var ranket som lag nummer 5 i utgangspunktet. Vi vinner bare 2 av 8 matcher i helgen, noe som rett og slett ikke er bra nok.

Til tross for skuffelsen er det viktig å ta med seg erfaringene man har gjort og bryte opp de forskjellige momentene i biter vi kan jobbe videre med. Vi har dermed gjennomført en liten analyse av hvor det går feil og hvor det går riktig i løpet av helgen. Resultatet av denne analysen er oppløftende. Med noen små justeringer skal vi være i stand til å henge med lag som i dag er ranket langt bedre enn oss.

Foto: Martin, Marius og Per Christian fra gummibåten mellom slagene

Vi merker at vi begynner å få på plass båtfarten og det vi slet med i fjor er langt bedre i år. Der vi ikke klarte å henge med slik vi skulle under Icebreaker i fjor, var vi fullt på høyde med de andre lagene i fart og langt på vei like gode på båthåndtering i år. Der vi måtte diskutere de grunnleggende problemene som hvordan vi skulle sette spinnakeren litt bedre og hvordan vi skulle henge med på farten i fjor, var det de taktiske valgene som stod på agendaen i år. Det var betryggende.

Når vi i tillegg klarer å holde følge med verdens 7. beste match-racer i form av Johnnie Berntsson, og klarer å sette straff på og komme likt ut av starten som Staffan Lindberg (14. beste i verden i år) betyr det at vi har gjort noe riktig det siste året. Begge matchene endte i tap, men vi tapte ikke på basiskunnskaper, vi tapte på at vi manglet det «det lille ekstra» mot Berntsson og vind som døde ut mot Staffan Lindberg.  Basiskunnskapen er på plass.

Så er det, grunnene til at vi taper da…

Vi ser at vi ikke har den erfaringen som vi burde hatt i tette situasjoner til å reagere og overvinne motstanderen når vi pushes ut av komfortsonen. Når man må kaste seg inn i en jibb, eller reagere på de situasjonene motstanderne setter oss i er det ikke alltid vi klarer å sette manøvre slik at vi kommer ut på toppen. Det hender også at vi gjør noen taktiske blundere og ikke henger helt med i pre-starten og at vi klarer ikke alltid å treffe startstreken i en god nok posisjon til å vinne starten.

Selv om vi ønsket oss en finaleplass eller minst sikre en femteplass, så var ikke helgen så aller verst alt i alt. Helgen har definitivt vært veldig lærerik for alle og det er jo derfor vi drar til Sverige og seiler mot bedre motstand. Vi skal lære og tape mathcer, slik at vi må strekke oss for å bli bedre.

Johnnie Berntsson kom med noen gode tips etter helgen som kanskje ikke var så revolusjonerende: Det er bare å komme seg rundt å seile og få stevnetrening skal man komme noen vei. Det er dette vi driver med og det er dette vi lærer mest av. Alle lag møter litt motstand på veien og det er den vi møter nå. Vi har båthåndtering og fart til å fighte med de beste lagene, men så roter vi det til på forskjellige måter.

Bedre seilere har rotet det til verre før. Vi kommer styrket ut av det. Nå ser vi frem til å komme i gang med trening mot de andre lagene på mandager hjemme i Oslo før treningsstevne skal seiles helgen 5. – 6. mai og GKSS Spring Match står for tur 26. – 27. mai om vi får invitasjon.

Sist men ikke minst skal det sies at Marius Bergsmark gjorde en kanonjobb som innbytter på fordekker. Marius viste en kjempegod seilforståelse og imponerte stort ved å kunne hoppe inn på fordekket på kort varsel. Det står det respekt av og vi tipper det ikke blir lenge til vi ser han om bord i båten igjen!

Johnie Berntsson stakk av med seieren og Staffan Lindberg ble en god nummer to, som forventet kan vi nok si. Det er bare å bøye seg i støvet, for de seiler sinnsykt bra…

Vi flytter i alle fall vekten synkronisert!

Team kappseiling.no med rormann Martin Mehus er klare som noen egg, selv om motstanden til dels kan bli veldig tøff. Lagene som stiller til start er:

Rormann Martin Mehus er ranket som 6. beste skipper i stevnet, noe som innebærer og vi setter oss som vanlig mål om å minst forsvare rankingen vår. Det er ikke så alt for langt opp til Viktor Ogemann og Martin Boidin på plassene foran oss, men det viktigste er i første omgang å få mye bra matching. Det er derfor vi tar turen!

Vi vil si oss godt fornøyd med å få være med i en mellomrunde og dette er helgens klare mål. Alt annet blir en bonus.

Laget består for anledningen av Martin Mehus (rormann), Halvor Friisk (Storseil), Per Christian Sandved (Genoa/Luke), Stian Pettersen (tailer/spinnaker) og Marius Bergsmark (fordekk).

Marius er ny på fordekket for anledningen og det skal derfor bli spennende å se hvordan han klarer seg. Det er alltid litt vanskelig å komme inn på et nytt lag uten å ha mengdetreningen å lene seg på, men vi har stor tro på Marius. Mye erfaring fra andre båter har gjort at han har tatt ting fort. Dette kan bli bra!

Vi vil prøve å legge ut statusoppdateringer fra stevnet i løpet av dagen uten å kunne garantere noe

En tidlig sesongstart premieres med et hopp på nesten 30 plasser på ISAF-rankingen fra 159., til 131. plass: Det kan vi like! Klaffer ting frem mot sommeren er vi godt innenfor topp 100 før sommerferien!

Til tross for at vi ikke fikk full uttelling under KDY Spring Cup, endte ikke resultatet så aller verst og vi forsvarte rankingen vår. Dette innebærer også at vi samlet noen verdifulle poeng, spesielt med tanke på at så stor andel av seilerne var seilere innen topp 100 (gir bonuspoeng). Dermed kan vi bytte tellende seilaser med et labert resultat fra 2010 og dermed også spe på med en god slump poeng på rankingen. Slikt blir det klatring av og det er viktig, for da får man innpass i stadig mer spennende stevner…

Team kappseiling.no, med rormann Martin Mehus er nå Norges beste rankede lag, fulgt av Petter Mørland Pedersen på 230. plass (fallt fra ca 100, siden satsing mot OL ble trappet opp) og en gammel ringrev i form av Geir Victor Svendsen på 281. plassen.

På toppen av rankingen er det Ian Williams som troner, etter blant annet seier i World Match Racing Tour, noe seier i Stena Match Cup Sweden bidro sterkt til, blant annet. Torvar Mirsky holder stand i toppen og holder andreplassen, mens italieneren Francesco Bruni ligger på tredjeplass.  Beste skandinaviske skipper er Bjørn Hansen som ligger på 5. plass, tett fulgt av Jesper Radich på 6. plassen. Johnie Berntsson ligger på 8. plassen, så det er med andre ord god representasjon av skandinaver blant verdens ti beste match-lag.

Foto: Dorte Kristensen

Team kappseiling.no startet sesongen litt under håpet og forventet, men oppnår det vi dro til København for: Vi starter sesongen tidlig, samt henter lærdom og erfaringer vi skal høste fruktene av utover sesongen.

Team kappseiling.no med Martin Mehus, Halvor Friisk, Stian Pettersen, Per Christian Sandved og Christian Hasle tok turen til København denne helgen for å komme i gang med sesongen så tidlig som mulig. KDY springcup var den første match-regattaen som ble arrangert i Skandinaviske farvann i år og dermed en perfekt muylighet til å starte sesongen.

Med 10 kilo for mye i besetningen medio mars, måtte det tiltak til for å sikre at vi kunne delta i årets Springcup. De ivrigste og mest samvittighetsfulle har levd på shake og kosttilskudd over lengere tid, noe som har gav gode resultater: Ved innveiing lørdag morgen var vi 2 kilo under vekt-grensen og kunne klappe oss selv på skulderen med god innsats. En har slankekur er ikke den beste oppladning, men med frokost på KDY og tett tåke ble det en rolig morgen og god anledning til å hente krefter til seilingen senere på dagen.

Kongelig Dansk Yachtclub fremstod som en fantastsik god arrangør, med et skikkelig opplegg og et veldig fint anlegg i havnen ved Skovshoved. Med eget hus for Royal Sailing Acadamy, med kjøkkenkrok, verksted kursrom og to garderober med dusj, er det ingenting å si på fasilitetene og ventingen blir ikke en like stor tålmodighetsprøve som det ellers kan få blitt. Når de i tillegg hadde seks båter klare i havnen i tipp topp stand var forutsetningen for en bra helg absolutt på plass.

Rent prestasjonsmessig kan vi ikke si at vi følte alt klaffet helt som det skulle fra start, noe vi tror kan skyldes at vi seiler på nytt et nytt sted, med ukjente forhold og at det er tidlig på sesongen. Feltet var også tett, der flere av de dårligere rangerte lagene seilte bedre enn rankingen skulle tilsi. Dette gjaldt spesielt i vår gruppe, der flere av de i utgangspunktet dårlige lagene bestod av gamle ringrever som hadde tatt steget tilbake i match-racingen.

Lørdagen kunne by på lett vind, og strøm på 1-2 knop, noe som forkludret følelsen av kreftene i båten. Litt småfeil her og der, samt litt svake posisjoneringer i prestarten gjorde at vi tapte de to første matchene, mens den tredje og siste matchen gikk i vår favør. Laget vi klarte å slå var svenskene med Victor Ogeman på roret, som per i dag er ranket som 75 og denne seieren reddet dagen og humøret. Etter en lang dag på seilforeningen gjorde det godt å komme tilbake til hotellet, få en bedre middag og koble av med et par pils, før vi tok en tidlig kveld for å gjøre oss klare til de to siste matchene i gruppen neste dag.

Søndag startet betydelig bedre enn lørdagen rent værmessig, men med gruppens to antatt sterkeste motstandere visste vi at det kunne bli tøft å sikre avansement. Med første match mot Aschenbrenner (23. beste ranket i verden) skulle det holde hardt og dessverre for oss ble motstanden litt for sterk. Vi måtte derfor bite i det sure eplet å konstatere at det ikke ble noe mellomrundeseiling på oss. Den siste matchen tapte vi også og vi kunne med andre ord konstatere at vi har en del ting som skal på plass før vi kan være med å kjempe oss inn i toppen på et grade 3-stevne.

Selv om vi ikke vant så alt for mange matcher sier resultatlistene sitt. Til tross for at vi bare vant en match, endte vi på en 7.plass totalt. Det var med andre ord et delt felt med noen veldig gode lag, og en gruppe lag som holdt en noe lavere kvalitet. Vi skal ikke påstå at det var ren dyktighet, men vi slo de riktige motstanderne i den innledende runden. Vi oppnådde derfor rent resultatmessige målet som bestod i å forsvare rankingen vår (vi var 9. beste rankede lag av 12.).

Vi følge allikevel at vi ikke seiler like godt som vi trodde vi skulle, der vi feiler på en del ganske grunnleggende ting som vi trodde var på plass. En del går på prestart, en del går på trim av både stor- og forseil, samtdig som vi ikke var gode nok til å utnytte variasjonene på banen godt nok. Det som imidlertid er ganske betryggende er at vi mener vi har identifisert de feilene og svakhetene vi har på en god måte og at vi kan jobbe med dette på treningene som kommer.

Rasmus Viltoft tok seieren, mens det var utrolig artig å se et jentelag som slo godt fra seg, i form av Camilla Ulrikkeholm med fullt jentemannskap som tok andreplassen. Lars Nordbjærg tok 3. plassen, noe som illusterer at rankingen ikke nødvendigvis forteller hele sannheten om hva som ligger i det lag, for utgangspunktet dansken hadde var som desidert dårligste lag i regattaen rent rankingmessig. Danskene viser dermed at de har et sterkt miljø og at vi har litt å jobbe med både i Sverige og Norge, på lavere nivå. Det ser imidlertid ut som flere lag ønsker å seile ved KNS og kanskje vi ser starten på et blomstrende miljø?

Til tross for skuffelsen over at vi ikke føler vi seiler like godt som vi skulle ha gjort, har vi imidlertid oppnådd det vi skulle: Vi har seilt opp til rankingen vår og vi har lagt grunnlaget for å bli bedre! Da er det bare å se frem til neste stevne på kalenderen, nemlig GKSS Icebreaker 20.-21. april. Det er ikke leng til og vi gleder oss!

Årets regatta-sesong starter med KDY Spring Cup og for en helg det ser ut til å bli. Motstanden i helgens regatta ser ut til å passe perfekt som årets første utfordring, med noen antatt svakere konkurrenter og lag som er gradvis bedre enn oss, helt opp til noen av de best rankede lagene i verden. Joachim Aschenbrenner blir stevnets store skalp; vi har lenge siklet på en seier mot den unge dansken og kanskje den kan komme nå?

Etter en lang og fleskete vinter har vi fortsatt noen kilo for mye i laget til å snike oss inn under maksvekten på 437,5 kilo.Vintertreningen har vært høyere prioritert hos noen enn hos andre. Oppkjøringen blir med andre ord kanskje ikke helt optimal, med sulteslanking og lavkarbo-dietter (egentlig lite mat i det hele tatt)  i stor skala og det blir nok marginalt: frokosten på lørdag må nok vente til etter inveiing. Det skal gå bra, vi har alltid klart det tidligere og vi skal klare det igjen.

Vi har trent bra de siste par helgene og føler selv vi har kommet oss inn i rutinene våre og flyten vi hadde da vi slapp i fjor. Klarer vi å komme oss opp på nivået vi holdt i fjor høst er vi trygge på at vi holder en kvalitet som er langt bedre enn rankingen på 161. plass tilsier. Vi er underdogs og i angrepsposisjon, det tror vi at passer oss godt mot det som i utgangspunktet skal være langt sterkere lag.

Værvarselet for København i helgen ser ut til å passe en sesongåpning perfekt. Det er meldt lett vind på ned mot   1 sekundmeter på lørdag, noe som passer oss godt. Lite vind gir muligheten til å bli varm i trøya, bli kjent med båtene og kjenne litt på konkuransen, uten at det er for mye trykk i seilene. Vi mener selv vi er godt forberedt, men en myk start gjør alltids godt tidlig på sesongen. Sol tilsier at det antagelig vil skape bevegelse i luften over land, så det blir neppe for lett til seiling.

Etter det som forhåpentligvis blir en bra start på lørdagen med bra seiling, en bra følelse og bedret selvtillit fortsetter med en vindmelding på 5 sekundmeter på søndag. Godvær hele dagen og temperaturer opp mot 10 grader burde by på en strålende helg på vannet. Trenger vi å si at vi gleder oss?

Startlisten består stort sett av unge og spennende lag, der flere har prestert veldig godt de siste årene. Med seilere fra Danmark, Sverige, Polen, Storbritannia og Norge må man kunne si at det er et internasjonalt felt. Det er også verdt å merke seg snittalderen i feltet, som er godt under 30 år. Det er ikke så veldig vanlig i internasjonale stevner i båter over 20 fot…

Joachim Aschenbrenner har herjet skandinaviske og europeiske regattaer de siste årene, men sliter litt i det gode selskap. De unge danskene har imidlertid seilt ekstremt mye de siste årene og har dermed bygget opp noen pene resultater som tellende. 24. plassen på ISAF sin internasjonale ranking sier sitt og det skal bli spennende å prøve seg mot et såpass godt ranket lag. Rankingen kan virke avskrekkende, men heldigvis har vi seilt mot Aschenbrenner før og vi vet at oppgaven ikke er uoverkommelig.

Ellers er det verdt å nevne Rasmus Viltoft som en annen het kandidat til å hevde seg i toppen. Viltoft har også seilt bra, kanskje spesielt det siste året og kvalifiserte seg gjennom å vinne GKSS Spring Cup til Stena Match Cup Sweden i 2011.

Listen over lag som stiller til helgens regatta kan du se under

Foto: Marius Bergsmark

Team kappseiling.no deltar på KDY Spring Match den siste helgen i Januar og der møter vi stort sett lag som ligger fra vår ranking og oppover. For å sikre at vi ikke blir tatt på senga av treningsvillige dansker, startet vi sesongen denne helgen og for en helg det var å være på vannet!

Vi bestemte oss tidlig for å starte treningen for sesongen denne helgen, med visshet om at det kunne bli både surt og kladt. Det var derfor en veldig positiv overaskelse å få 8-10 grader og strålende sol, eller skikkelige påskeforhold med andre ord! Torsdagens snøfall var ikke helt fortært av de varme og vårlige solstrålene, så helgen startet med å børste snø fra dekket. Litt pusling med båtene er det også å vente under den første vårdagen, men for de som seiler egne båter virker nok dette bagatellmessig: Seilene måtte hentes på lager, storseilet måtte spiles og settes på, ellers var det stort sett bare å hoppe i båten og sette seil. Karl (Match-ansvarlig på KNS) og KNS gjør en fantastisk jobb med å gi oss som ønsker å gi litt gass på lavbudsjett en fantastisk mulighet. Tusen takk!

Snøen børstes fra dekk

Martin (rormann) kunne ikke stille på lørdagen, så vi hadde fått låne med oss kompisen Simen, som Martin har seilt både Melges og Match med tidligere. Treningen blir jo aldri helt det samme med ny rormann, men det ga oss muligheten til å komme oss ut på sjøen, få tatt en tur i båtene, heist seilene og få litt følelse av å være i båten igjen. Planen var å sette manøverne igjen etter en lang vinterdvale, men det blåste opp mot 15 sekundmeter i kastene, så denne planen ble skrinlagt. Ingen vits i å pushe grensene med 0 grader i vannet under første tur for sesingen og ny rormann, så spinnakeren ble liggende i posen. Utbytte av dagen ble derfor en tur inn til operaen for å se på mulighetene for å lage et stevne der. Bassenget ser ut til å passe perfekt som bane til Match-Racing, selv om det kanskje er litt ustabil vind til tider. Dette må sjekkes nærmere, vi satser på et stevne der i løpet av 2012-sesongen!

Der lørdagen var i røffeste laget til å sette manøvrene skikkelig, var søndagen til tider litt i letteste laget. Med akkurat nok vind til å få båten til å gli fremover tok vi turen ut på vannet i 12-tiden. Været var nok en gang helt perfekt og for oss som hadde kledd oss for kaldt vær måtte fort kaste klærne. Etter temperaturene å bedømme kunne det vært i starten av mai. God stemning med andre ord!

Mark Lees (ranket som 65 i verden) hadde tatt turen for trening fra England, for å få litt trening i matching med stor båt. Lees & CO var ute på lørdagen også, men uten Martin ved roret bestemte vi oss for å vente med matchingen til søndagen. I den lette vinden som var, ble det vanskelig å få gjennomført noe fornuftig prestart-trening, men vi kom oss gjennom en full startsekvens og en full runde med kryss og lens. Etter dette løyet vinden, og Lees som hadde trent fra morgenen av mått legge til kai for å rekke flyet hjem til England. Vi jobbet derfor resten av dagen med å trene inn gode gamle manøvre, samtidig som vi fikk på plass et par nye. De sitter i lite vind, det store spørsmålet er hvordan det går når vi får skikkelig trykk i sakene, vi håper det går bra da også.

Fra venstre, Per Christian(tailer/luke), Stian(trim) og Martin(ror)

Alt i alt må vi si oss veldig fornøyd med helgens trening, selv om den kanskje ble litt begrenset på lørdag og at vi gjerne skulle fått matchet mer mot Lees på søndagen. Med den seilingen vi fikk på plass på søndagen må vi imidlertid si oss veldig fornøyd med helgen sett under et og tatt i betraktning av at vi har fått første treningshelg på vannet allerede i starten av mars må vi si oss veldig fornøyd med. Digg å ha startet sesongen!

I 2012 skal Team kappseiling.no satse og det betyr en del reising til internasjonale stevner for å venne oss til å møte noen av verdens beste match-seilere. I den anledning søker Team kappseiling.no nå samarbeidspartenere som kan helpe til å løfte oss til et nytt nivå. Det er mange gode argumenter for et samarbied.

Det er mange muligheter for et godt og innholdsrikt samarbeid med Team kappseiling.no og vi håper du tar deg tiden til å ta en titt på sponsorprospektet vårt.

Vi ønsker å komme i kontakt med alle som kan tenke seg å bidra til å gjøre en satsing i match-racing litt enklere og ikke noe bidrag er for lite. Målet vårt med et samarbeid er å kunne bygge en pakke av det vi har å tilby, skreddersydd til det behovet dere måtte ha. Vi er overbevist om at vi kan gi dere god valuta for pengene.

Genoa og spinnakertrimmer på tur hjem fra Ullevålseter etter 4x4 min intervaller. (Vi vet at bildekvaliteten er dårlig, men mobilen klarte dessverre ikke bedre)

Denne sesongen skal Team kappseiling satse. Etter evalueringen av forrige sesong var det flere områder vi så klart forbedringspotensiale på, og de startet vi å jobbe med i går.

Som alle andre seillag har vi mye vi kan forbedre, men med kulde og vintermørke er det ikke så mye man får gjort med det som knytter seg direkte til det seiltekniske. Som mange andre seillag må vi imidlertid erkjenne at vi har litt å jobbe med på den fysiske siden og som alltid er det noen som har mer jobb å gjøre enn andre. Noen er kandidater til å ta merket i Birken, mens andre igjen sliter tungt med dørstokk-milen.

Vi har valgt å ta tak i dette som et lag og har derfor innført mandagstreninger slik at alle skal ha et aldri så lite press på seg for å starte med fysisk trening. Vi har valgt å starte med det som visstnok skal være det mest effektive ifølge trenngstrendene, nemlig intervall-økter. I går var første skikkelige økt, med langrennski på bena og treningsarena i form av lysløypa mellom Sognsvann og Ullevållseter. Når vi er så priveligert som vi er, med skimuligheter bare 20 minutter fra Oslo sentrum er det på sin plass å utnytte de.

Det er to årsaker til at vi starter med den fysiske treningen. For det første har vi funnet ut at Match-Racing er en fysisk form for seiling, der man gjennomfører langt fler slag, jibber, nedtak og heisinger enn det man gjør ved normal konkurranseseiling. Med lite vind og med enkeltseilaser er ikke dette noe problem, men når man seiler stevner og dagene i noen tilfeller varer fra 9-17 kan man bli litt tung mot slutten av dagen. Når man vet at det typisk er på slutten av disse dagene de avgjørende seilasene skjer, er det vel verdt å gjøre noe med dette og vi er i gang.

En annen grunn til å sette i gang med fysisk trening er vekten. Vekt er ofte en bra ting i seiling, men som i så mange andre tilfeller gjelder regelen om “Alt med måte”. ISAF har bestemt at den jevne Match-seiler skal veie 87,5 kg og maksvekten beregnes ut fra dette. Er man 4 mann i båten kan man veie 350 kg, mens er man 5 kan man veie 437,5 kg. Som fullt mannskap med fem pers ombord i båten ligger vi tett oppunder maks-vekten, noe som er bra. Dette forutsetter at vi litt lenger bak i båten får noen gratiskilo av en lett fordekker. Så lenge vi seiler båter med 5 mann går dette bra, men skulle vi ønske å seile 4-mannsbåter mister vi en del fleksibilitet i forhold til mannskapsvalg.

Vi har derfor satt oss selv på trim- og slankekur og satser på å være i litt bedre stand til å møte utfordringene i 2012-sesongen. Håpet er at vi kommer over kneika og at alle starter med litt egentrening i tillegg. Det er ikke så mye som skal til før man merker en stor forskjell(håper vi)!

Vi håper å få plass i KDY Spring Cup i København i slutten av mars og det er faktisk bare litt over 10 uker til. Vi sikter på noen treninger før det og det innebærer noen økter på vannet allerede fra ca 15. mars.

Det er faktsik ikke lenge til sesongstart!

Noen andre som er igang med oppkjøringen til en ny sesong?

Til tross for en mildt sagt laber sesong klatrer Team Kappseiling.no på ISAF-rankingen til en 159. plass. Vi sniker oss nesten inn blant de 150 beste lagene i verden og med store ambisjoner for 2012 går vi et spennende år i møte. En verdensener er passert og sesongen 2012 lover godt.

Etter å ha satt mål om å seile oss opp blant topp 100 på ISAF-rankingen er vi ikke helt fornøyd å ende sesongen på 159. plass. Litt artig er det allikevel at vi havner på plassen foran Peter Holmberg som ikke bare var reserverormann til vinneren av 32. Americas Cup, Alinghi, men s0m også til tider har vært verdens beste match-rormann (Holmberg har dog bare 5 av 8 poeng-givende stevner).

2011 skulle på mange måter bli et skuffende år for Team kappseiling.no, der vi ikke klarte å innfri flere av målene vi satte oss. Vi har trent godt, men i mangel av stevner, tror vi at vi sitter inne med mer enn det vi har vist til nå. Vi har ved flere anledninger også vist at vi kan henge med langt bedre rankede seilere, noe et marginalt tap mot Joachim Aschenbrenner (ISAF-rank 24) under Aker Brygge Match viste.

Etter sesongslutt 2011, har det vært tid for å sette seg ned og tenke gjennom hva hver og enkelt på laget  ønsker for videre satsing. Svaret var heldigvis oppløftende og alle har uttrykket ønske om å være med videre og trappe opp satsingen for neste sesong. For å være helt sikre på at vi får seilt nok har vi erkjent at vi må mer ut av Norge for å seile, så vi sikter foreløpig på sesongstart allerede 24. og 25. mars med Kongelig Dansk Yachtclubs sesongåpner KDY Spring Cup.

Vi har satt som en klar betingelse for årets sesong at vi skal seile minst 8 stevner. Dette innebærer at vi tar sikte på fem helger med seiling før sommeren, noe som tilsier at det blir flere utenlandsturer etter Køben i slutten av mars. Gøteborg er en selvskreven kandidat for besøk med flere spennende regattaer med GKSS Icebreaker og GKSS Spring Cup som forøvrig er kvalifiseringsseilas for Match Cup Sweden.

De norske stevnene er selvskrevne og kanskje blir det muligheter for et stevne i slutten av juni. Dette vil i tilfelle etter all sannsynlighet tiltrekke flere av verdens beste seilere som vil bruke regattaen som trening før Match Cup Sweden. Det er med andre ord mye morro å glede oss til i sesongen som kommer!

Mørke vinterdager benyttes til fysisk trening og fintrimming av match-vekten slik at vi stiller med enda bedre forutsetninger for sesongen som kommer. Med marginene med oss skal vi skape noen gode nyheter i året som kommer. Klarer vi å få en sponsor på laget i tillegg kan dette bli virkelig bra!

Kunne du forøvrig tenke deg å samle et lag og gi oss litt motstand kan du lese mer om KNS sitt tilbud for Match-Racing. Mer morro for mindre penger skal du lete lenge etter og tilbudet er helt ideelt for de som ønsker å etablere et lag i storbåt!

Denne helgens NM i Match-Racing har vært preget av lite vind og utfordrende forhold. Til tross for at det på forhånd var meldt rene sommerstemningen var det lite å spore av den i havnebassenget utenfor Aker Brygge på oktobers to første dager.

Årets NM startet med lite vind og mellom tre og fire timers venting på at en flau bris satte inn fra sør. Med åtte norske lag på startstreken og en Round Robin skulle det seiles 14 flighter (28 matcher) for å avgjøre hvem som kvalifiserte seg til finaleseilaser. Den lette vinden førte til en sterkt begrenset første dag med ikke mere enn 7 flighter ferdigseilt. Det lå med andre ord til rette for en lang dag på søndag som også skulle vise seg å bli svært lett.

Søndag startet mer eller mindre der lørdagen slapp, med forholdsvis lett vind fra sør. Vinden viste seg imidlertid noe mer stabil fra morgenen av og seilingen kunne startes allerede fra klokken ni om morgenen. Med tett tidsskejma klemte arrangøren i gang de resterende flightene, men vinden lettet etterhvert og i minkende forhold ble ikke løp og baner som man skulle ønsket. Seilasene ble presset gjennom, noe som i etterpåklokskapens lys var greit for å få seilt ferdig mesterskapet. Det skulle imidlertid vise seg at den siste flighten, med veldig skjeve baner skulle bli avgjøre kampen om NM-gullet, noe som var vedig kjedelig. Ekstra kjedelig var det at Team kappseiling.no med Martin Mehus til rors, akkurat i denne flighten skulle seile mot Petter Mørland Pedersen. Mørland Pedersen og mannskapet taklet den skjeve banen best og gikk dermed seirende ut av Round Robin, a poeng med Team kappseiling.no, men med overtak på innbyrdes oppgjør.

Med ferdigseilt Round Robind ble det en liten pause rundt klokken 14, da en båt skulle ut fra Cruiseskipkaia og dermed måtte banen tas opp midlertidig. Vinden skulle imidlertid vise seg å forlate havnebassenget med Cruise-skipet. Etter 3,5 timers venting var det klart at det ikke var håp om mer vind i løpet av søndagen og dermed stod resultatene fra Round Robin som endelige resultater.

Petter Mørland Pedersen, med mannskap tok gullet, Martin Mehus/Team kappseiling.no tok sølvet og Geir Victor Svendsen & CO stakk av med bronsen.

Selv hadde vi i Team kappseiling.no med Martin Mehus, Halvor Friisk, Per Christian Sandved, Stian Pettersen og Christian Hasle fantastisk god flyt gjennom hele mesterskapet. Martin gjorde en god jobb i prestarten og styrte oss fint rundt banen. Det er alltid vanskelig å bedømme sin egen innsats, men vi seilte fort, høyt og traff rimelig godt på veivalg og vindendringer, så det kan ikke ha vært så aller værst. Per Christian og Stian trimmet forseil og spinnaker bra og det var i det store og det hele lite å utsette på jobben som ble gjort. Christian gjorde nok en gang en veldig god jobb på fordekket og vi gjorde ingen store feil på noe tidspunkt. Vi fikk i tillegg lette forhold, som vi har trent desidert mest i og som dermed passet oss ganske bra.

Årets NM har antageligvis vært vårt beste regatta sammen som lag og vi har kunnet stole 100% på at vi hadde farten i båten inne og at manøvrene satt. Med seks strake seire på de seks første seilasene var vi mildt sagt skikkelig i støtet. Det er kanskje derfor det smaker litt surt å bli henvist til andreplass, etter et litt ueheldig tap på en skjev bane og lite vind i innledende. Petter Mørland Pedersen og CO gjorde immidlertid en meget god innsats de også og er på alle mulige måter verdige vinnere av årets NM.

Sist men ikke minst gis det en stor honør til Siri Kamfjord som med et relativt urutinert mannskap i Match-sammenheng seilte seg inn til en fin-fin fjerdeplass. Det står det respekt av og vi ser gjerne mer til laget ved en senere anledning.