Den siste tiden har det vært jobbet med å oppdatere kappseiling.no og her ser du resultatet av innsatsen.

kappseiling.no har tidligere kjørt på Joomla, som er et CMS-system som har fungert ok inntil nå. WordPress har imidlertid den siste tiden tettet inn på noen av de fordelene Joomla hadde, men med større moment for WordPress, har tiden for å bytte nå kommet. Enkelhet og tilgjengelighet av kraftige verktøy som relativt enkelt kan implementeres på en nettside er de største fordelene.

Foreløpig er det en relativt enkel og ustriglet versjon som er tilgjengelig av kappseiling.no. Fremtoning og visuelt utseende skal videreutvikles. Gamle saker og bilder må bearbeides for å fungere fullt ut, så jobben med konverteringen er ikke endelig over. Alt stoff skal imidlertid være tilgjengelig i opprinnelig form innen kort tid.

Det er mye god funksjonalitet på nye kappseiling både ved bruk og publisering. Det har kommet en boks øverst på siden der vi vi “tagge” de sakene som vi mener fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Disse vil bli liggende i “Featuresaker”, inntil fem andre og mer aktuelle saker er publisert. Vanlige nyheter blir liggende lenger ned på siden, side om side og gir forhåpentligvis en lettere oversikt.

Til høyre bar det kommet en kolonne som vil benyttes til blant annet abonnementsfunksjoner, kommentarer, annonser osv. Vi håper at vi med et bedre kommentarsystem og med bedre synlighet av kommentarene vil øke engasjementet på siden. Om leserne i større grad involverer seg i sakene som legges ut, vil kappseiling.no garantert bli langt bedre enn den er i dag!

Sist men ikke minst er kategoriene blitt mer oversiktlige. Før var det opp mot 40 forskjellige kategorier å navigere mellom på kappseiling.no. Dette er alt for mye og absolutt ikke hensiktsmessig. Med ny layout på nettsiden er kategoriene redusert til 10. Vi håper dette gjør det mer oversiktlig ved besøk på nettsiden og at kappseiling.no skal bli det beste stedet å lese om konkurranseseiling i Norge.

Mer innhold vil komme; har du innspill til hva dette burde være er det bare å legge det inn i kommentarfeltet under, så vil det følges opp om det er mulig.

Ikke minst og absolutt viktigst er hvordan man som leser opplever endringen, så hva syntes du?

I de fleste klasser er noe av det som kjennetegner de beste båtene at de klarer å holde farten oppe gjennom manøvrene. Et sted man ofte kan plukke opp mye tid med trening, er tiden man benytter fra man begynner svingen i et slag til farten er opp på maksimalt nivå igjen på ny halser. Andre manøvre prioriteres ofte når man trener, men husk at man fort kan hente mye tid ved å optimalisere slaget. I et tett felt der man tvinges til å slå mye kan 2-3 sekunder utgjøre verdifull tid og viktig distanse. Et godt slag kan være forskjellene på om man klarer å krysse forran en båt eller ikke, og i sum kan dette utgjøre forskjellen på toppen og bunnen i et felt!

Å slippe genoaen kan ofte virke som den letteste delen av et slag, men er ofte forskjellen på om man får det til å svinge, eller blir liggende igjen i vannet som en dupp… Faktum er faktisk at å slippe genoaen riktig faktisk er den viktigste delen av et slag. Klarer man å slippe med riktig timing blir det mye lettere å gjennomføre resten av slaget, fra “tailing” til hvor lang tid rormannen benytter på å gjennomføre svingen. Når et slag ikke går som det skal burde man derfor ofte starte med å se på når man faktisk slipper genoaen.

Et godt slag kjennetegnes ofte ved at genoaen blafrer minimalt og i et optimalt slag ser man knapt blafring i akterliket. Ikke bare betyr dette at slaget gjennomføres fort og presist av mannskapet, men vindmotstanden seilet gir gjennom slaget er også minimal. Denne vindmotstanden i genoaen er faktisk en av de tingene som får båten til å stoppe opp mest i et slag. Slipper man seilet for tidlig tillater man at genoaen forlater midtlinjen i båten og det tar dermde lenger tid å få båten gjennom vindøyet. Slipper man for sent vil seilet dras langs riggen og det tar dermed lenger tid å få seilet over på riktig side i full trim.

Å vente til seilet har den rette mengden innslag er veien å gå når man prøver å optimalisere slaget. På den måten drar seilet seg over ved egen kraft og skjøtehjørnet hjelpes over til rett side av båten idet den vender gjennom vindøyet. Ikke minst får man en blid tailer og trimmer, som slipper å jobbe seg i hjel for å skjøte inn seilet. Et perfekt slag går fra full fylling av seilet på den gamle halseren, uten blafring gjennom vindøyet og til full fylling på den nye slaget. Det kan høres vanskelig ut, men det kan oppnås med riktig timing og teknikk.

For å kunne slippe riktig er det viktig å ta av et par runder på vinsjen før man iverksetter slaget, og holder øye med seilet mens båten begynner å svinge. Det er også viktig å huske på at jobben ikke er ferdig i det tauet forlater vinsjen, men at man også følger med på at det ikke henger seg opp i trinser, rigg eller andre deler på båten idet seilet glir over til den nye halsen.

På middels store og store båter, det vil si båter på 35 fot og oppover er det ofte hensiktsmessig å inkludere tre personer på forseilet. En som slipper, en som drar inn det nye skjøtet(tailer) og en trimmer som vinsjer inn det siste stykket. Når man gjør klar til slag er det den som skal slippe tauet som er førstemann til å forlate ripa og går ned og gjør klart til å slippe skjøtet. Man burde ta av nok runder slik at man akkurat klarer å holde skjøtet uten for stor innsats. Deretter følger tailer og trimmer, mens resten av mannskapet kan sitte til slaget begynner. I det seilet har innslag slik at det er halvveis til masten er det på tide å begynne å slippe og dra av de siste rundene på vinsjen. Klarer man å praktisere dette vil tailer klare å dra inn genoaen til det er 20-30 cm igjen for trimmeren å vinsje inn. I det seilet er i tilnæremet full trim, tar trimmer skjøtet og roper ”har” og tailer kan dermed følge resten av mannskapet i ny lo for å bidra til rettingen av båten. 

I lett til middels vind kan man ofte bare dra av de siste rundene på vinsjen i det seilet skal over på ny side, når man slipper. I noe mere vind burde man gjøre det noe mer kontrollert og avslutte prosessen med å slippe ved å la tauet gli gjennom hånden slik at det ikke henger seg opp i det seilet glir over fordekket. Sist men ikke minst er det viktig å huske å komme seg opp i lo, da dette bidrar til at båten AKSELERERER FORTERE! Husk også at dette er noe som må trenes mye på for å få slaget til å gli som det skal.

Rormannen kan ofte kjenne om seilet slippes riktig og se at båten svinger saktere om forseilet ikke slippes riktig. Om seilet ikke kommer fort nok inn vil man også slite med å få båten opp til riktig vinkel etter slaget, noe som ofte forekommer om man slipper for sent. Dette kommer av at seilet er for dypt etter at slaget gjennomføres og dermed bidrar til å dra ned baugen til le. Husk også at tidpunktet man skal slippe seilet varierer med vind og bølger. I mye vind kan man slippe seilet litt tidligere, samtidig som man i mye sjø gjerne vil slippe litt senere for å hjelpe baugen rundt i bølgene. Når seilet skal slippes varierer med andre ord med endringer i vind og bølger!

Det viktigste i en seilas er dialog mellom rormann og de som gjennomfører manøvrene. Det er viktig å huske å gi tilbakemeldinger på om noe ikke føles riktig slik at man kan justere det som eventuelt gjøres feil. Dette er noe som ofte neglisjeres selv om dette faktisk er eneste vei til å få ting bedre. 

Sist men ikke minst er det viktig å jobbe med vekten mannskapet bærer på. I gode regattabåter ser man mannskapet jobbe som en enhet og de foretar bevegelsene så og si synkront. Husk å bruke vekten som et verktøy og at vekten ikke skal over i ny lo før seilet har fylt seg. Legger man vekten i båten over i ny lo for tidlige er båten enda ikke under full kraft og man får dermed ikke den akselerasjonen man hadde fått om man hadde ventet noen sekunder. Å være del av et mannskap der dette fungerer er faktisk en sann glede.

Vi i Team kappseiling.no trener mot helt identiske båter i match-racing og har fokusert mye på slagene gjennom sesongen som har vært. Vi fikk en aha-opplevelse i sommer da vi trente mot Johnnie Berntsson og Staffan Linberg. Å se hvordan to av verdens beste match-seilere fikk båtene til å gli gjennom slagene var en vekker og etter fokus på dette området fant vi plutselig at vi tjente på andre båter i slagduellene. Et godt slag er med andre ord faktisk et godt våpen. Moralen er at vi fortsatt har marginer å hente i slagene, men innsatsen har faktisk gjort oss til et langt bedre mannskap. Fokus på slag vil derfor fortsatt stå i fokus og vi anbefaller andre å gjøre det samme!

Verdien av et godt slag burde ikke undervurderes!

Denne artikkelen er inspirert/ fra en sak skrevet i Yachtingworld fra 2008. Hele artikkelen kan du lese på engelsk her…